Se! Et luftslott av dette vil jeg. Så kommer realisten inn. Det er minst fem års skolegang, jeg vet ikke om jeg klarer ett. Utdaning til en jobb som antageligvis ikke er tilgjengelig, eller som kuttes så fort det er pengeproblemer i kommunen. Å ende opp som pedleder i en barnehage etter en master ville vært fryktelig surt; studielån opp tha wazoo og watt nott. Vet ikke om jeg er egnet til å være terapaut heller. Er jeg musikalsk nok? Eller ender jeg bare opp med å stange hodet i veggen som sist? Tre år med førskolærerutdanning før jeg får gjøre det jeg egentlig vil? Litt vel ambisiøst for jenta som ikke klarer å holde seg i ro mer enn et år av gangen, selv når hun er sånn passe fornøyd. Leve på studielån?
Jeg er redd for at det ikke skal gå denne gangen heller.
