St. Lureplass

Ah.. Hjemme alene tid. Riktignok ikke mye, men kanskje så mye som en time. Jeg setter meg ned og tenker fornøyd at nå kan jeg høre på hva jeg vil. Den siste jazz cden jeg kjøpte foreksempel. Så jeg åpner Mediamonkey, min trofaste musikkspiller, og finner fram Atomic sin Happy New Ears!. Fornøyd og lykkelig logger jeg meg inn på bloggen og bestemmer meg for å skryte litt av denne fantastiske biten av ørehimmel, titter innom Mediamonkey for å få litt funfacts, og ender opp med å sitte igjen med et sjokk som nok kommer å sitte i ryggmargen et par dager. Happy New Ears! ble utgitt i 2005. Det vil si at det antageligvis er 4, minst 3 år siden sist jeg kjøpte en cd som inneholdt jazzmusikk på. Oh how the mighty has fallen..

Bestemmelsesvegring

Går da jeg åpnet facebook hadde denne mailen dumpet ned i inboksen min;

"heisann Rannveig!

Tenkte jeg bare skulle foretlle deg at det blir en ledig assistentstilling (på musehuset, red.anm.) til høsten.. ;)

Løp og søk!"

Og plutselig var det litt mer muligheter å velge mellom. Og en litt småskummel avgjørelse å ta..

I wanna be your dog

Man begynner å lure litt på hvilken verden man lever i når en så fantastisk t-skjorte finner veien til H&M sin outletbutikk.

Working hard, hardly working

Dagen går litt uten at jeg vet det. Mandag blir til fredag og jeg sitter med skjegget i jobbekassa. Assistenter er ikke så mye verdt, vi er forbruksvare. Man får ingen avisoppslag på høy andel dyktige assistenter. Og jeg begynner å tenke at kanskje skal jeg finne noe annet å gjøre med livet mitt.

Tyvlyttet

Jeg eier ikke manerer. For eksempel kan jeg fort ende opp med å høre på andre mennesker sine samtaler. Det er jo som kjent ganske ufint. Men fryktelig morsomt.

Idag da jeg var på vei hjem sto det tre menn og pratet på t-banen. Vet ikke helt om hva, det var ikke særlig intressant før en kvinne kom på på Nathionaltheatret. Hun strakte ut armen og følgende passiar forekommer:

Dame: Hei
Mann nr 1: (tar hånden til damen og rister den forsiktig) "Hei, eh (snur seg til mann nummer to og tre) dette er ekskona mi (snur seg til ekskona) dette er noen kolleger av meg"
(Mann nummer to og tre, en smule forvirret, hilser høflig og snur seg bort)

Argh!

Jeg gikk rundt og rundt i butikken. Kikket på kyllingen, kikket på kjøttet (kikket ikke på fisken, for det vil ikke min værre halvdel ha), kikket på grønnsakene, gikk tilbake til kyllingen igjen og tok runden en gang til. Men uansett hvor lenge jeg gikk rundt, uansett hvor hardt jeg stirret på grønnsakene, var hodet mitt helt blankt. Så jeg kapitulerte.

Hva er det til midag i dag? Bali kyllinggryte fra TORO.

Små barn, store gleder

Og prisen for teiteste duppedings man blir fryktelig glad av gåååååår tiiiiil:

KLAPPTELEFONEN!
(spredt applaus og oppgitte stønn fra salen)

Jupp. På lørdag fikk jeg meg endelig en klapptelefon. Helt gratis, på lån riktignok, men fyttirakkern så morro. Når den ringer, åpner jeg, også svarer den. Helt av seg selv. Og når jeg klapper igjen, legger den på. Om ikke det er lykke, er ingenting det.