flytta

http://kanskjekanskje.tumblr.com/

Dog days are over

Endelig kom regnet. Og jeg satt i sandkassa og laget sandslott akuratt som de vi lagde da vi var små. Med vollgrav og trapp. Gjennomvåt (oljetøy er ikke hva det en gang var) og fornøyd, med en litt for liten spade og tre veldig ivrige toåringer som trampet ned alt jeg prøvde å lage.

Torgunn har en egen evne til å finne musikk som jeg ender opp med å bli veldig glad i. Dette er en sånn (selv om dama lager tullette musikkvideoer).

En kjærlighetsærklæring

Til forkleinelse for menn på generell basis, og i ren forakt for utsagnet "gutter er så mye enklere å ha med å gjøre" (eller lignende).

Jeg liker kvinner best. Vi som har vokst opp med idealer vi aldri kan møte, men som ikke gir opp av den grunn (selv om det det tidvis kan være fristende). Som er klare over hver minste feil som finnes både på inn- og utsiden, men som likevel er ekte i alt . Som liker å bake (og gjerne utveksler oppskrifter over en kopp te) , men som ikke tror man må bli husmor av den grunn. Som lager den mest funky, mest sårbare, ærligste og tøffeste musikken (når jeg har kommet meg hjem skal jeg sannelig lage en spotifyliste). Som man kan ringe opp å si at alt er forferdelig, uten at man blir noe mindre verdt for det (selv om det man sliter med er peanøtter).Som bruker ord bevist og underfundig. Som har all sin tid fylt opp (og litt til) men likevel sender pakke i posten bare fordi det er koslig.Som tar fantastiske bilder. Som tar seg selv på alvor. Som er nerd i hjertet,men elsker sko fordetom.

Og som er ærlige. Den kvaliteten som populærkultur og folkesnakk liker å tilskrive menn, er ikke deres. Den er vår. For hver mann som er ærlig om hvem han er, fins det ti kvinner. Og av alle måter å være ærlig på, er det den som er den tøffeste.

Jeg gidder ikke nyansere det heller. Det finnes det nok idioter og kvinnehatere som gjør. Jeg liker dere folkens.

P.S: I tillegg til lenkene så finnes det jo andre like fine fantastiske kvinner/jenter, men de blogger jo ikke, og da blir det ingen link.

Og nå; noe helt annet

Er det en buksedress man skuer? Ja det er det. Behagelig er den også.Jeg har en stygg mistanke om at jeg på et eller annet tidspunkt har ærklært at ingen noen gang kommer til å se meg i en buksedress. Isåfall hadde det sine grunner. . For kledelig er den ikke. Dessverre tror jeg at komfort kommer til å vinne over forfengelighet i sommer.

Nedtur

Jeg har en ny lege. Han snakker fort og gjør ting fort. Han lytter på lungene min fra alle mulige vinkler. Deretter stopper han opp og ærklærer at jeg hverken har bronkitt, lungebetennelse eller noe lignende som kan generere antibiotika og en hurtig bedring.

Han skriver i journalen min, gir meg et raskt blikk og spør:

-Vet du hvordan et angstanfall kjennes ut?

To innlegg på en dag?

Det kan bare bety en ting: Jeg har tusen andre mer fornuftige ting å gjøre/tenke.

Jeg liker ikke når ukene fylles opp. Når ikke en eneste friettermiddag er i sikte, blir jeg panisk. Faktisk blir jeg så til de grader panisk, at hjernen min "lager" en fridag for meg. Den bare instiller seg på at på tirsdag skjer det ingenting. Da kan du gjøre ingenting og være teit i sofaen sammen med en boks läkerol og uanstendige mengder iskaffe.Dette klarer den helt fint, selv om både hjerne og undertegnede er fryktelig klar over at det er sameiestyremøte den kvelden, og at den eneste kaffen man egentlig burde tilbringe tid sammen med, er trakterkaffe hos naboen.

Saken er at jeg trenger min meningsløse tid. Den tida hvor jeg leser blogger, eller mest av alt, spiller tetris. Tetris er muligens det eneste som holder meg sånn stort sett på den riktige siden av gærenstreken. Tetris eller et annet, like enkelt, like dumt spill. Ta en pause fra mennesker.

Når jeg blir stor skal jeg bli misantrop. I mellomtiden kan jeg være tøff i trynet å si at menneskearten er slitsom. Bare legge til at det finnes jo unntak. Og i slengen innrømme at de som ikke er unntak også får en del sjanser hos undertegnede.

Igår klarte jeg det endelig. Jeg var på øvelse med oratoriekoret. Neste mandag skal jeg prøvesynge. urk og burgeliblerk, men dirigenten var så glad for at vi var under 40 at jeg satser på å ta det på sjarmen.

Forøvrig øver koret på Norges Eurytmiskole. Pek og Le. Det gjorde ihverfall vi.

Om du ikke vet hvorfor du skal peke og le, kan du først se på dette klippet:

Om du lurer på hva det er de gjør, kan jeg fortelle deg at de danser navnet sitt. Nå kan du peke og le.

En sak har alltid to sider

Skulle gjerne funnet ut hvem som indoktrinerte den setningen i hodet mitt. Også skulle det blitt buksevann og vassgraut på livstid. Noen ganger hadde det nemlig vært fryktelig deilig å bare være selvrettferdig. Ikke "det er kjipt for meg, men skjønner jo at" men heller sette seg på bakbeina med "det er piss for min del og nå akter jeg å være sur til alt ordner seg akuratt som jeg vil det".

Chuck Norris ser ikke saken fra begge sider. Han gir saken et roundhouskick og legger den død.

Nydelige tekstlinjer

Man kan si mye rart om Eurovision, men det gjør jeg ikke. Deler heller mine yndlingstekstlinjer fra dette årets finale:

"you smell like lipstick, again"

"lets overcome the past, we have to do it fast"

og sist men ikke minst:

"oopah!"

Torgunn påstår at serberen synger hit me Olga. Om det var sant hadde han fått blitt med på lista han også.

Rykkette nappette flikkette flakkette

Jeg vil egentlig lese nok en Jane Austen roman, sitte rett i ryggen på bussen og være romantisk. Det viser seg dessverre at det finnes bare fem romaner fra damen. Så står jeg der, har fem minutter på å finne en bok. Lar blikket streife hyllene; Olav Duun. Hm. Er ikke særlig begeistra for sjangeren norske klassikere. Traust og traurig, så ender man opp med å nilese seg gjennom elendigheten bare fordi det er en klasikker. Nei takk, du. Fire minutter. Saabye Christensen kanskje. Hørt mye fint om han. Jasåmen! Neisåmen, orker ikke flere oppveksthistorier fra en 68ermann. Tre minutter. Sigrid Undset. Får pustebesvær ved tanken, hvorfor klarer jeg ikke å huske en eneste forfatter som jeg faktisk har lyst til å lese? Emily Brönte. Ikke i hylla. Må gå, er allerede sent ute, ender opp med første del av Juvikfolke, fordi jeg trenger å lese mer nynorsk. Aldri et godt utgangspunkt for bokvalg. Gir boka til biblotekaren, får et anerkjennende smil i det hun ser hva jeg skal låne. Jeg smiler høflig tilbake mens jeg tenker at jeg aldri kommer til å lese den ferdig. Gruer meg litt til å begynne å lese.

Så feil kan man ta. Boka blir slukt på ei uke. Hver setning tar pusten fra meg. Får hjemlengsel som river i magen. Menneskelengsel som setter seg godt bak øyeeplene. Jeg sitter med lutet rygg, gråtkvalt og euforisk. Snakker breiere. Blir hoppende glad hver gang en eller annen forarget kaller en annen "fåni".

Jeg liker ikke å ta feil. Men denne gangen er det greit.

Homo turisticus

Jeg prøver for øyeblikket å være turist i Stockholm, det er gøy, men det viser seg at mine turistskills er heller dårlige. Jeg har endt opp på slottet tre ganger uten at det på noe tidpunkt var planen. I tillegg har jeg ikke turistsko på. De garvede turistene (ihvertfall i Stockholm) vet åpenbart at de skal gå mye, og er derfor utstyrt med behagelige sko som gir støtte til rygg og vattnått (ihvertfall ser det ut som det er den typen sko og hvorfor skulle man gå med sko som ser helsemessig forsvarlig ut, men ikke er det?).Mine sko har så langt gitt meg tre gnagsår, i tillegg til at hælene har fått så stygg medfart at det neste ikke nytter å gå på de mer. Der får man for å handle sko på HM. Dessuten har jeg lagt igjen alle pennene mine i oslo, så kortene som er innhandlet for den ekte turistfeelingen utgår også intill videre. For å være ærlig har jeg brukt det meste av dagen på en kafe i Drottningatan hvor internettet er gratis ,og betjeningen ikke viser tegn til å kaste meg ut selv om jeg har sittet her mye lengre enn tekoppen min burde tilsi.

Her kommer en liste over ting jeg har lært om å være turist til odel og eie:

1. Man bør vite hva som er severdig om man skal være turist. Å ta tbanen på måfå er en heller dårlig plan.

2. Kle deg etter vær og førefohold. Om du tenker deg til en gammel del av en by foreksempel, kan jeg love deg at asfalten på et eller annet tidspunkt tar slutt, og brosteinen begynner.

3. Ha alltid med en penn. Det er forsåvidt et godt allroundtips. Du vet aldri når du trenger en penn.

Plutselig har jeg lyst til alt! Jeg vil blogge, lese barnehagepedagogikk, blogge om barnehagepedagogikk, skrive bok, lese Jane Austen, lage mat, spille piano, drikke kaffe,

drikke iskaffe, drikke te, lese blogger, være bloggpoliti, reise langt, reise kort, ha lange meningsfylte samtaler med kjæreste, ha korte menigsløse pasiar med nabo, løpe rundt i parken med tantebarn, sitte helt stille og høre på musikk.

Ukas helt er Kari Pape for boka "Æ trur dæm søv". Deilig med en pedagog som er godt planta i den virkelige barnehagehverdagen. Blir så inspirerende å jobbe med barn når man føler at man har de riktige verktøyene! En dag tror jeg faktisk jeg skal ta meg tid til å blogge litt ordentlig om det, men ikke idag. For idag er det fredag, og jeg har tusen ting jeg vil.

Tetris

Hyller er praktiske saker har jeg funnet ut etter et halvår med kun en halvfungerende en. Så jeg begir meg ut på store internettet på jakt etter de store røverkjøpene, for røverkjøp er igrunn det som må til.

Det blir selvfølgelig ingen røverkjøp av det, men jeg har beskuet nok brukte Billyhyller til å ha kurert ethvert fremtidig innfall om at de er praktiske. Så er kanskje ikke all tiden helt bortkastet likevel.

Helst vil jeg ha tetrisbokhyller. Det kan jeg dessverre ikke, for skjorta er allerede brukt på å få råd til bad. Og jeg tviler på at de tar imot slips hos Bolia.

Jeg koker egg, skreller egg. Skjærer opp bogskinke. Nynner litt på Sir Duke og tar ut posen med Amerikansk blanding, koker opp grønnsakene, renner av vannet. Legger egg og skinke og grønnsaker i forsøksvis pene mønstre.Irriterer meg litt fordi det ikke blir sånn som jeg vil.

Det er nok mer enn navnet mitt som gjør meg en smule pussig. Det at jeg instirer på å lage kjøttgele som bare meg og Ingvar kommer til å spise foreksempel. Må innrømme at selv jeg grøsser litt av ingrediensene. Men aspik er nå en gang obligatorisk til 1.mai-frokosten. Det er et lite stykke vaskearbeidermormor og akerarbeidermorfar, og de skal sannelig være med syns jeg, når vi synger internasjonalen og tror oss proletarer.

27.apr.2010 12.51

"Har spist opp Chili Con Carnen. Så blir du ikke overrasket når du kommer hjem"

Jeg bli så sur. Hele dagen går jeg å tenker på middagen min, MIN midddag. Som er blitt spist opp.

Selv nå, når laks og poteter er fortært (og det er jo slett ingen dårlig middag, neisåmen) , tenker jeg på Chilien som skulle vært min. Den som ble tankesløst fortært av mannen jeg deler bo med. At det går ann å bli så barnslig. Noen ganger forferder jeg meg selv. Rett og slett.

Det ser jo ikke særlig godt ut engang. Makan.

Jeg tok visst for mye Møllers tran

til frokost idag. Er så frisk og rask at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med meg selv. Sol og jubel gjør susen, så jeg maler tåneglene mine rosa og nyter utsikten fra toppen av humørfjellet.

To hundre millioner år, bevare meg som tiden går

Mange barnehagearbeidsdager reddet. Mange andre dager reddet også. Jeg vet at de fleste tenker mest på ham som Ludvigsen, men en gang var han læreren i 1.klasse på Barne TV, og Hadet på Badet sangen er den fineste hadet-sangen jeg vet av.

Ord som blir tullet og tøyset med, og sanger som treffer deg mitt i hjertet. Fin fyr, trist og leit.

Hva er din favoritt Ludvigsen/Lorentzen sang? Jeg klarer visst ikke helt å bestemme meg.

Eventyret om helga som ikke ble det den skulle bli, og hvor fint det kan være likevel

Det var en brå og trist blås-bort-dag i Gøteborg. vår heltinne hadde trosset ubehag og irriterende beinføring og var nå på vei ut for å glemme Paristuren som det ikke ble noe av. Men verden var nok en gang imot vår heltinne, på skattejakten dukket det til stadighet opp ubehageligheter. Teite TopShop.

Heldigvis visste vår heltinnes høyre hånd, tvillingsøster Magica, råd. Hun mikset sammen en medisin som skulle gjøre alt bedre. Ingredisense var merkelig, og noen ganske hemmelige (mulig at koffein spilte en stor rolle), men litt etter litt forandret stemningen seg fra sitron til mango, og smilet var atter tilbake på vår kjære heltinnes lepper.

Resten av tiden i Gøteborg ble et herlig kalas, med en kveld som det merkelig nok ikke finnes fotodokumentasjon på. Det er nok mest fordi vår heltinnes vertskap dro henne med til Gøteborgs mørke side; punkkonserter og forsteder. Men Levva livet ble spilt og dansing ble utført. Nuff said.

Neste dag vekket vår kjære heltinne huset vederstyggelig tidlig, noe både hun selv og hennes reisefølge angret bittert på resten av dagen, men kafefrokost retter på det meste (det var ihvertfall det var kjære heltinne sa til seg selv).

Og etter litt føltes det sant også. Særlig da en eldgammel kjenning stakk hodet sitt inn gjennom døra med blidt oppsyn og klarinett og kamera. Resten av dagen gikk med til å vandre rundt, spise is, ta båt og møte dagens helt:

Jokke. Som solgte skinnjakka si til vår overlykkelige heltinne. Moralen er selvfølgelig at fine folk er bedre enn fine steder.

Tøffe, blide, plystrende mennesker. Bedre blir det ikke.

Sånn kanskje bortsett fra når svensker snubler i internasjonaliseringa av språket sitt (vår heltinne kan opplyse om at kiss på svensk nemlig ikke i det hele tatt betyr kyss, men faktisk tiss.Haha.)

The best laid plans..

går alltid i vasken. Vulkanen på Island satte en stopper for Paris og badekar og vonde (men superstilige) sko opp trappene til Sacre Coeur. Men på en måte er det fint. Så kan Paris forbli i hodet mitt med franskemenn som svarer med lystig tillrop om man stiller seg midt i gata og roper bonjour. I helga blir det gøteborg istedet. Ikke dårlig det heller.

Idag kom jeg ved et uhell til å lese nyhetene. Jeg gjør vanligvis ikke det, nok en ting som kan føres opp på lista over ting som ville fått mitt 16-årige meg selv til å krympe seg, og muligens spontant oppfunnet en tidsmaskin for å ta seg en alvorsprat med sitt framtidige jeg, meg altså. Forøvrig er nok den lista ganske lang, og noe usaklig. Men jeg har nå en gang sluttet med det. Rett og slett fordi hver gang jeg prøver å følge med på hva som skjer i verden innser jeg at dommedag, holocaust, og tidlig nittitall er på full vei tilbake. Skal herved tilbringe resten av kvelden bak ei pute. Sånn som jeg gjorde da jeg var lita og mamma mente at bildene på tven ble for sterke for et lite barnesinn. Snakkes.

Når sola har gått ned ikveld skal jeg pakke, også skal jeg finne ut av hvordan jeg kommer meg fra den bittelille flyplassen og inn til Paris. Så skal jeg ikke stresse mer med noe som helst før lørdag. Du kan jo foreksempel ta deg en tur på kino å se Mary and Max.

Det ble kryssordspåske, og påskeegg. Og kaffe. Og tantebarn og søster.

Sjefskua

Kusjefen

Ti-ni-åtte

Oslo i feriene blir hakket mer fordragelig enn ellers. Alle folka drar, sånn bortsett fra en selv og det stakkars mennesket som jobber på Deli, og plutselig blir det mulig å finne seg en sitteplass på kafe. Man kan ta trikken uten å bli sild i tønne. Og på et eller annet tidspunkt iløpet av ferien, kan man ikke gå å handle mat på butikken. For den kommer til å være stengt.

Men det blir ikke mye påskeeggjakt om man skal holde seg her.

Noen dager er mennesker litt for nærgående. Lufta blir for trang. Dessuten trekker tærne seg sammen og blir påtrengde nært hverandre. På sånne dager hadde det vært fryktleig fint med et par tåsokker.

Ukas (?) anbefaling

Jeg hadde begynt å skrive en heller lang blogg om riksmedia og muslimer, før jeg innså at det meste er sagt før. Så jeg gjør det enkelt:

Les litt på denne bloggen folkens. Vi trenger alle litt motvekt til VG.

Arv vs miljø

Jeg skal ikke påstå at jeg vet veldig mye om biologi, eller forskning for den saks skyld, men mene ting om det vil jeg fremdeles. Så her kommer spørsmålet som har hengt med meg siden første episode av Hjernevask (Harald Eias mer eller mindre vellykkede forsøk på å være seriøs):

Om man skal påstå at noe er biologisk betinget(som f.eks omsorg), må det ikke da stemme i 100% av tilfellene for å holde vann? Jeg mener gener er, så vidt jeg har forstått, enkelt sånn. Enten har du dem eller så har du dem ikke. Og vil ikke det si at hver gang man finner eneggede tvillinger som er forskjellig, motbeviser man mye av biologigreia? Og isåfall gir jeg arv som forklaringsmetode båten med en gang .

Men..

Miljø er mer kinkig, man kan tro at man gir barna sine samme oppdragelse, men det vet man ikke. Dessuten skal jo barna ut i verden på et eller annet tidspunkt og det miljøet har man jo ingen kontroll med i det hele tatt. Miljø er ikke enten eller,det kan være enten eller og bestemors strømpebukser, derfor vil det også være vanskligere å motbevise? Så kanskje tror jeg bare på det som virker mest opplagt når man ikke har peiling?

Forøvrig tilbringer jeg dag nummer 6 på sofaen. Det er muligens en god forklaringsmetode på hvordan dette innlegget oppstod.

Hold deg frisk!

1. Spis mye frukt og grønnsaker check
2. Spis fet fisk check
3. Hold deg fysisk aktiv check
4. Få nok søvn check
5. Begrens alkoholinntaket chehehek
6. Drikk nok vann nok en gang, mine damer og herrer; check

Hvordan kan jeg fremdeles bli så mye syk?

This fuzzing and fratting is getting my goat

Tvilsom linje, men samtidig fryktelig fengende må jeg si. Det er rart med Audrey Hepburn. Selv når hun plaseres på siden av Fred Astaire ender jeg opp med å se dit hun står.

Kan det virkelig være så enkelt?

Egentlig tenker, og tror jeg, at de problemene hodet mitt lager for meg er sånn som det tar tid og innsat for å ordne opp i. For å være helt ærlig vet jeg ikke helt om jeg tror at det kan fikses helt heller.

Men noen ganger virker det som at alt som skal til, er en spasertur i solskinnet.

Hvordan ville det kjennes ut om man skulle finne på å sparke en due?

Jeg bare lurer. Ikke et meningsløst aggresivt spark, men mer en velpasert passning med innsida av foten kanskje. Ville det kjentes likt ut som en ball? Litt tyngre kanskje. Litt mykere. Æsj.

Fine brukte ting

Idag tok vi oss sammen begge to, meg og Sebastain altså, og gikk ut på jakt etter skrivebord. Det fant vi ikke i det hele tatt. Det vi derimot fant var den typen gule glassfat som jeg har lett etter kjempelenge, og som jeg nesten begynte å tenkte at jeg måtte gi opp. Det var fint og moralen er selvfølgelig at man kan like godt slutte å lete, for da finner man faktisk det man vil ha.

Litt som med denne kjolen. Etter fire ukers venting var den endelig her. Hurra.

Massive Hodetelefoner

Når jeg går med øretelefoner vokser hodet mitt. Det blir veldig vanskelig å navigere, og helt umulig å forutse hva man kan ende opp med å kræsje i. Jeg hører en lyd som jeg nok ganske sikkert vil beskrive som et tock, og innser at det er meg selv som har slengt øra, og utstyret rundt den, rett inn i stanga på bussen.

Heter det egentlig hodetelefoner forresten? Eller heter det øretelefoner, eller høretelefoner? Alt høres riktig ut for min del. Som støgsuver og støvsuger. Eller piggsvin og pinnsvin.

Et flammende innlegg om tørrprat

Tørrprat er tingen. Idet man slår av kritikken til egne samtaler og poeng, blir man så fryktelig mye smartere . Vips; så har fingeren satt seg. Uten død og pine.

Og selv om man antageligvis har sagt det tusen ganger før, så er det faktisk et fryktelig godt poeng at det er kaldt for tiden.

Ikke snakk om himmelen, den slipper ikke inn

Jeg har en ganske distinkt følelse av at jeg har noe å gi. Noe å tillføre. Meningsløst og rart, men man har jo bare bursdag en gang i året. Jerntilskuddet har jo funket om ikke annet. Det er mer enn annet. Digg å ikke være sliten idet man våkner.