Idag kom jeg ved et uhell til å lese nyhetene. Jeg gjør vanligvis ikke det, nok en ting som kan føres opp på lista over ting som ville fått mitt 16-årige meg selv til å krympe seg, og muligens spontant oppfunnet en tidsmaskin for å ta seg en alvorsprat med sitt framtidige jeg, meg altså. Forøvrig er nok den lista ganske lang, og noe usaklig. Men jeg har nå en gang sluttet med det. Rett og slett fordi hver gang jeg prøver å følge med på hva som skjer i verden innser jeg at dommedag, holocaust, og tidlig nittitall er på full vei tilbake. Skal herved tilbringe resten av kvelden bak ei pute. Sånn som jeg gjorde da jeg var lita og mamma mente at bildene på tven ble for sterke for et lite barnesinn. Snakkes.