Jeg koker egg, skreller egg. Skjærer opp bogskinke. Nynner litt på Sir Duke og tar ut posen med Amerikansk blanding, koker opp grønnsakene, renner av vannet. Legger egg og skinke og grønnsaker i forsøksvis pene mønstre.Irriterer meg litt fordi det ikke blir sånn som jeg vil.

Det er nok mer enn navnet mitt som gjør meg en smule pussig. Det at jeg instirer på å lage kjøttgele som bare meg og Ingvar kommer til å spise foreksempel. Må innrømme at selv jeg grøsser litt av ingrediensene. Men aspik er nå en gang obligatorisk til 1.mai-frokosten. Det er et lite stykke vaskearbeidermormor og akerarbeidermorfar, og de skal sannelig være med syns jeg, når vi synger internasjonalen og tror oss proletarer.

27.apr.2010 12.51

"Har spist opp Chili Con Carnen. Så blir du ikke overrasket når du kommer hjem"

Jeg bli så sur. Hele dagen går jeg å tenker på middagen min, MIN midddag. Som er blitt spist opp.

Selv nå, når laks og poteter er fortært (og det er jo slett ingen dårlig middag, neisåmen) , tenker jeg på Chilien som skulle vært min. Den som ble tankesløst fortært av mannen jeg deler bo med. At det går ann å bli så barnslig. Noen ganger forferder jeg meg selv. Rett og slett.

Det ser jo ikke særlig godt ut engang. Makan.

Jeg tok visst for mye Møllers tran

til frokost idag. Er så frisk og rask at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med meg selv. Sol og jubel gjør susen, så jeg maler tåneglene mine rosa og nyter utsikten fra toppen av humørfjellet.

To hundre millioner år, bevare meg som tiden går

Mange barnehagearbeidsdager reddet. Mange andre dager reddet også. Jeg vet at de fleste tenker mest på ham som Ludvigsen, men en gang var han læreren i 1.klasse på Barne TV, og Hadet på Badet sangen er den fineste hadet-sangen jeg vet av.

Ord som blir tullet og tøyset med, og sanger som treffer deg mitt i hjertet. Fin fyr, trist og leit.

Hva er din favoritt Ludvigsen/Lorentzen sang? Jeg klarer visst ikke helt å bestemme meg.

Eventyret om helga som ikke ble det den skulle bli, og hvor fint det kan være likevel

Det var en brå og trist blås-bort-dag i Gøteborg. vår heltinne hadde trosset ubehag og irriterende beinføring og var nå på vei ut for å glemme Paristuren som det ikke ble noe av. Men verden var nok en gang imot vår heltinne, på skattejakten dukket det til stadighet opp ubehageligheter. Teite TopShop.

Heldigvis visste vår heltinnes høyre hånd, tvillingsøster Magica, råd. Hun mikset sammen en medisin som skulle gjøre alt bedre. Ingredisense var merkelig, og noen ganske hemmelige (mulig at koffein spilte en stor rolle), men litt etter litt forandret stemningen seg fra sitron til mango, og smilet var atter tilbake på vår kjære heltinnes lepper.

Resten av tiden i Gøteborg ble et herlig kalas, med en kveld som det merkelig nok ikke finnes fotodokumentasjon på. Det er nok mest fordi vår heltinnes vertskap dro henne med til Gøteborgs mørke side; punkkonserter og forsteder. Men Levva livet ble spilt og dansing ble utført. Nuff said.

Neste dag vekket vår kjære heltinne huset vederstyggelig tidlig, noe både hun selv og hennes reisefølge angret bittert på resten av dagen, men kafefrokost retter på det meste (det var ihvertfall det var kjære heltinne sa til seg selv).

Og etter litt føltes det sant også. Særlig da en eldgammel kjenning stakk hodet sitt inn gjennom døra med blidt oppsyn og klarinett og kamera. Resten av dagen gikk med til å vandre rundt, spise is, ta båt og møte dagens helt:

Jokke. Som solgte skinnjakka si til vår overlykkelige heltinne. Moralen er selvfølgelig at fine folk er bedre enn fine steder.

Tøffe, blide, plystrende mennesker. Bedre blir det ikke.

Sånn kanskje bortsett fra når svensker snubler i internasjonaliseringa av språket sitt (vår heltinne kan opplyse om at kiss på svensk nemlig ikke i det hele tatt betyr kyss, men faktisk tiss.Haha.)

The best laid plans..

går alltid i vasken. Vulkanen på Island satte en stopper for Paris og badekar og vonde (men superstilige) sko opp trappene til Sacre Coeur. Men på en måte er det fint. Så kan Paris forbli i hodet mitt med franskemenn som svarer med lystig tillrop om man stiller seg midt i gata og roper bonjour. I helga blir det gøteborg istedet. Ikke dårlig det heller.

Idag kom jeg ved et uhell til å lese nyhetene. Jeg gjør vanligvis ikke det, nok en ting som kan føres opp på lista over ting som ville fått mitt 16-årige meg selv til å krympe seg, og muligens spontant oppfunnet en tidsmaskin for å ta seg en alvorsprat med sitt framtidige jeg, meg altså. Forøvrig er nok den lista ganske lang, og noe usaklig. Men jeg har nå en gang sluttet med det. Rett og slett fordi hver gang jeg prøver å følge med på hva som skjer i verden innser jeg at dommedag, holocaust, og tidlig nittitall er på full vei tilbake. Skal herved tilbringe resten av kvelden bak ei pute. Sånn som jeg gjorde da jeg var lita og mamma mente at bildene på tven ble for sterke for et lite barnesinn. Snakkes.

Når sola har gått ned ikveld skal jeg pakke, også skal jeg finne ut av hvordan jeg kommer meg fra den bittelille flyplassen og inn til Paris. Så skal jeg ikke stresse mer med noe som helst før lørdag. Du kan jo foreksempel ta deg en tur på kino å se Mary and Max.

Det ble kryssordspåske, og påskeegg. Og kaffe. Og tantebarn og søster.

Sjefskua

Kusjefen