Kaoskontroll vs kontrollkaos

Idag er det nissefest og julebord. Imorgen skal jeg lage drops mens pappan min og Sebastian skal bygge hems. Jeg må nok sørge for at ingen av dem får veldig fikse manneideer og gjør det stygt vil jeg tro, kanskje, hvis jeg får tid skal jeg ta meg en tur ut å lete etter julegaver. Jeg har en liste. Jeg skal forhåpentligvis også vaske bad, do og gulv og pakke, skrive julebrev innslag, kanskje sende noen egne. Hodet surrer rundt og rundt og jeg har nok ikke lært noe som helst. Men er fint.

Skal jeg gidde å komentere fredsprisvinneren?

Ja, jeg skal visst det. Det er jo opplagt, men av alle mennesker i verden som kunne fått fredsprisen, er man virkelig nødt til å velge en som vil bruke talen til å forsvare nødvendigheten av krig? Han står på talerstolen og preker kulturimperialisme til unison klapping fra hele Oslo Rådhus.

Ja,ja Will Smith er jo i Norge, og det har nok aldri skjedd før, så da var det vel verdt det.

Dagens visdomsord: Verden er en farse som små og stor berømtheter kan lage kjøttkaker av.

Ti grunner til å holde seg frisk

1. Tamiflu er ikke alt det blir påstått at det er. Dessuten blir man kvalm
2. Det var visst bare en grunn. Men det godt nok for meg.

God morgen.

Så fint det er å stå opp litt tidligere enn man må. Bruke lang tid på å drikke kaffe, høre på musikk og åpne adventskalender i et bedaglig tempo. Nesten så man vurderer å bli taoist her på morgenen. Men bare nesten. Nå må jeg løpe til bussen nemlig.

Hurra!

1. Nå er Siri Nilsen endelig å få høre på Spotify.
2. Hanne og Knut kommer til mine 48 (evt 38 er ikke helt sikker på den der enda) kvadatmeter med kaos ikveld!
3. Vi får ved !

45 innlegg, sist publisert 11. oktober

Det går nok litt rappette og nykkette med denne blogginga, idag er det nøyaktig en måned siden sist. Finnes vel knapt noen anledning som passer bedre til å påspandere sen noen ord. Om å være huseier kanskje? Eller jobbens opp og nedturer? Et flammende innlegg om pedagogikk hadde nok gitt denne bloggen et mer seriøst og interessant preg. Lage en liste? Nei det gidder vi ikke. Her er dagens ord:

Trøndermage. (-n-er-ene) subst

En mage som har fått alt for mye kaffe og kaker (forekommer i Trøndelag eventulet der tradisjonstrøndere* er tilstede) og oppfører seg deretter. Spesielt utbredt blant østlendinger, men rammer dessverre også utflytta trøndere.

* Se senere innlegg

Jeg syns jeg klarer meg bra jeg.

Idag er det faktisk ellevte oktober. Og det går greit.

Slamdunk? Da oktoberfunk.

Hei oktober.

I år skal jeg prøve å ikke stresse gjennom deg. Jeg skal ikke få panikk fordi kroppen reagerer på at det blir mørkt om kvelden og derfor tror at den skal sove 12 timer i døgnet. Det er tillogmed en mulighet for at jeg skal la den få lov til det. Noen ganger ihvertfall. Jeg skal gjøre et ærlig forsøk på å gjennomleve hver dag. Fra første til trettiførste. Jeg skal sette meg ned og lese en god bok og kjenne på tristheten og apatien du alltid tar med deg. Og jeg skal ikke være sur på deg for det.

Jeg skal gjøre mitt ytterste for å gå sakte. Jeg ville satt stor pris på om du gjorde det motsatte.

xoxo

Arbeidsmoral og andre bedritne opplegg

Influensaen vil ikke helt slippe taket kjenner jeg. For tredje dag på rad våkner jeg med hodepine, og formen holder seg på skranten pluss som den har gjort den siste uka. Men går på jobb gjør jeg selvfølgelig. For det kan jeg jo. Klarer å stå oppreist, klarer å passe barn. Har det ikke gøy, men det er okei. Som man før har observert, blir alle syke når en er syk. Ikke barna selvfølgelig, men voksne. Så må man ta inn vikar. Og selv om vikar er flink, er han gutt, og en av jentene våre tørr ikke å gå på do med gutter, og når det er to gutter og meg, antar jeg at hun tisser på seg mens jeg er på pause. Og vi er tom for enganshansker. Dessuten må jo noen gjøre de tingene styreren vanligvis gjør. Og den ene svensken har lagt igjen røyken sin hjemme idag og er skitsur. Sukk.

It's funny beacuse it's sad

Når alt annet feiler, er det på tide å prøvce seg på ironisk distanse:

Torbjørn Rød Isaksen sitter og sparrer men Audun Lysbakken, sant eller ikke sant, hvem bryr seg, retorikken er viktigst, de kjappe komentarene uten noe innhold sitter best hos folk flest. Haha.

Clemet og Marsdal sitter og er skjønt enige om hvorfor "vanlige" folk ikke stemmer mer. Haha! På morgenen dagen derpå sitter tre norske toppolitikere fra de rødgrønne og snakker jovialt sammen, selv om alle vet at Arbeiderpartiet har tappa de to andre partiene for velgere og prinsipper, men vunnet har vi alle sammen. Ja, nå har bi redda velferdstaten dere Haha! Jeg ler så tårene spretter og jeg blir tvunget til å ligge rullende på gulvet. Eller roflmao som det visst heter på fagspråket.

Stort lån, lita jente

Jeg må si at jeg ikke helt har hengt med på livet mitt den siste uka. Det har sprunget forbi meg, mens SuperRannveig har fiksa lån, elsket jobben sin, gitt bud, vaska leilighet, arrangert korsanger og dirigert/innstudert, og prøvd å være litt hyggelig med menneskene rundt seg.

Idag skal jeg prøve å få skrudd henne av igjen og se hva som skjer.

Drittdag

Igår

take 1

Står opp og kræsjer i dørkarmen. Håret mitt nekter å oppføre seg og klærne mine er grimstygge. Går ut av døra akuratt i tide, innser at jeg hadde glemt paraplyen. Inn igjen, hentet paraply, må løpe til bussen. Fredagsbarn og fredagsvoksne. Barn uten noen form for intimgrenser eller evne til å høre nei-jeg-vil-ikke-at-du-skal-rive-i-genseren-min. Genseren utvida. Korøving etter jobb. Tar bussen inn til byen, heldigvis sitteplass. Fredagskø opp i rompa, hopper av på Solli og tar trikken om Aker Brygge istedet. Får en melding ,ser på, legger mobil ned i veska igjen. Hopper av på Nybrua går opp og bestiller sushi. Skal sjekke klokka. Finner ingen mobil. Får ikke panikk. Liten mobil, stor veske, finner den når jeg kommer hjem. Finner den ikke når jeg kommer hjem.

Panikkrydder. Skifter til nattbukse. Det ringer på døra. Rekker ikke å spsie sushi. Setter i kjoløeskapet. Æsj. Drittdag.

take 2

Slipper inn hyggelige mennesker som heldigvis også er døslitne, og som kan ringe mobilen min. Den er avslått. Bra, så er dte ikke så stress å få sperra abonementet. Drikker kaffe. Varmer opp, synger. Blir fint. Veldig fint tror jeg. Syngedamer går. Jeg ser Funny Face. And once again Ladies and Gentlemen Audrey Hepburn saves thhe day!

Men fy for en drittdag.

Valgkamp gitt.

På fjesboka meddeler en viss del av min bekjenthetskrets at SV er best, ingen protest, og morra di også. Også blir det kvalitet i barnehagen hva enn det betyr. Dessuten blir det mindre kamelsvelging denne gangen. Kan jo ikke stemme på no slikt.
På Olaf Ryes plass står Rødt sin valgkampbod og forteller til alle og enhver at de skal gjøre det alt SV sier de vil gjøre (men ikke kommer til å gjøre). Det er de som er for folk flest sier de, og snakker så akademisk om det at da min kjære var innom skjønte han omtrent halvparten. Kan ikke stemme på no slikt heller.

Tror jeg kaster terning.

Nyttig info

Man trenger ikke bare å ha tilgang til internett, og tid, for å blogge. Må bør også ha et eller annet å skrive om.

Bloggorama!

Ja, nå blir det blogging folkens. Det er nemlig fryktelig trist å ha pause helt alene med seg selv. Men litt godt også. Slipper at hodet pumpes fullt av Se og Hør-pjatt ihvertfall.

Idag er vi den nette sum av ti barn. Høres ingenting ut, men tre er på innkjøring og resten er på prøve-seg-kjøret. Pause tiltrengt. Ellers vil jeg nok en gang rope høyt fra alle tretopper hvor fryktelig gald jeg er for å jobbe på musehuset igjen. Hurra!

Hjemlengsel

Da jeg var lita jente på overnattingsbesøk, hadde jeg det alltid veldig fint. Helt til jeg skulle legge meg, for da begynte jeg å kjenne en klomp. Og den klompen vokste og vokste til jeg ikke visste annen råd enn å be foreldrene til den jeg lå over til om å ringe hjem, så mamma eller pappa kunne hente meg. For i tillegg til å være fryktelig ubehagelig, gjorde klompen det helt umulig å legge seg ned på puta å lukke øynene. Da jeg var lita het den klompen hjemlengsel. De sa jeg ville vokse det av meg, og det gjorde jeg også.

Men ikveld idet jeg skule legge meg til å sove. Kjente jeg en klomp i magen som vokste og vokste til jeg ikke kunne lukke øynene mer. Veldig veldig rart.

Observasjoner fra andre etasje

To private sikkerhetsvakter, innleid av så-lenge-dop-ikke-selges-her-er-det-greit- gjengen. Et stykk Arbeiderpartibuss med bilde av Jens and the gang med trommer og diverse gitater. Et stykk frøken Fise som er så oppgitt over gjesterommet sitt at hun vurderer å kjøpe inn rosemalte duppedits og kalle det Jomfruburet.

Post første jobbdag post

Idag regner det. Plasker ned og plasker opp igjen fra asfalten. Jeg sitter inne med superundertøy og en alt for stor genser som en veldig fin kjæreste ikke klager på at jeg stjeler hele tiden, selv om han får et litt oppgitt uttrykk i ansiktet idet jeg kommer ut fra sovekottet med den på. Og jeg gleder meg til å gå på jobb imorgen.

Alene skal man jo også være.

Henda i været og den gode gamle marxistiske tradisjonen sjølkritikk;

Jeg blir litt vel mye kjæreste noen ganger. Jeg kan stenge meg inne i tosomhet og helt glemme å være meg selv helt på egenhånd. Jeg glemmer tilogmed hvor godt jeg liker å være hjemme alene.

Jeg tror jeg skal prøve å være litt mer alene fremover, sende kjæreste ut i skogen kanskje. Eller bare gå ut selv om noen sitter i sofaen og ser Farscape. Ja, det skal jeg sannelig.

Det var en lørdagsettermiddag for ikke så lenge siden, kanskje tillogmed det var igår, at en bygutt og en noe mindre byjente forlot den

sommerhete byen på jakt etter eventyr.

De gikk og de gikk og jenta begynte nesten å gi opp håpet om å finne noe eventyr. Men så, helt plutselig, dukket det opp en...

Grusvei! Og alle vet jo at grusveier er magiske, og veldig sjeldne, særlig i byen. Ihvertfall visste jenta det. Gutten skjønte nok ikke helt hvor magisk dette var, men det var ikke hans feil, har man ikke vokst opp på landet kan mann jo heller ikke vite at alle eventyr begynner med en grusvei.

Etter litt sjekking av kart og sånt, (for det måtte til, mente gutten) bar det inn i skogen. Jenta gikk først, for hun var treigest, og alle gode speidere (og gutten var en god speider) vet jo at man må vente på de som har små føtter.

=Fortsettelse følger=

Hun har tatt en avgjørelse

Ja, det har hun. Mens svetten renner og sommerkjolene flagrer har hun bestemt seg for at det blir langt hår fremover. Imorgen, eller en dag som er tilsvarende nærme, skal hun gå til en frisør og si; du må gjerne gjøre noe fancy, men behold lengden, værsåsnill.

I'm changing myself to a yes, cause I'm feisty

I fire dager på rad..

..Ringte telefonautomaten på parkeringsplassen i det jeg gikk forbi. Et ring akuratt i det jeg passerte. Og hva gjorde jeg? Plukket jeg opp røret. Svarte jeg med sensuell stemme "God dag, har du tenkt å gjøre meg til superagent/amazonkvinne?", for det er jo det alle superagenter-in-waiting gjør. Neida. Jeg spaserte pent forbi jeg, og syntes hele opplegget var litt creepy. Veldig lite superagentaktig.

Idag ringte den ikke. Jeg tar det pent altså, tror ikke jeg heller ville giddet å prøve å ringe en femte gang. For å si det på godt norsk;

I blew it.

SurmagalivsgledehaterRannveig vs HippiespreadalittleluuvRannveig

Nei, vet du meg hva. Nå har de fest igjen. Tror sannelig de har fått seg singstar. Noe så grusomt.

Jo'a. Men det virker som de har det fint

Men klokka er jo langt over stille tid i borettslaget. Dessuten jeg føler meg fryktelig invadert, og plaget.

Må si meg enig i at det ikke er fryd for øret, men litt livsglede må jo være lov. Ihvertfall i helga. Vi skal jo ikke på jobb imorgen en gang.

Folk må gjerne livsglede seg så mye de vil for meg, men på et eller annet tidspunkt ville det vært fint om de kunne gjøre det et annet sted. Jeg mener, det her er 'løkka. Ta to skritt uttafor døra, og du har livsglede i alle former du kunne ønske deg, og litt mer. Skulle ikke være nødvendig å ta ifra meg nattesøvnen.

Åh, kom igjen, du har ikke lagt deg enda engang.

Nei. For jeg har ikke lyst når de bråker sånn. Åh, jeg er så sint, så sint, jeg flyr i flint, jeg skal spise han til frokost den bæsjen.¨

Nei, nå far det være nok, finn fram et koslig bilde fra idag istede du.

Hrmf. Okei da.

Så fint. Har du en bra caption for dette bildet også kanskje?

Nei. Det er din jobb.

Hurra! Her kommer'n; Ingvar og Elisabeth diskuterer bløtkakekjole!

Apati

Sebastian ligger aldri på latsida. Det gjør jeg.

Når dagene blir lange og sola smetter inn,

da sitter stakkars Rannveig fast på kjipe jobben sin. Egentlig er jobben min langt ifra kjip når det blir sommer altså, men med tidligvakt og påfølgende personalmøte må jeg si at det har blitt litt mye sandkasse for meg idag. Slikt blir det lite impulskontroll av, og Rannveig har vært arg på personalmøtet . Deilig.

Eller syns jeg det skjer frykelig mye og ingenting på en gang. Og jeg vil blogge om alt sammen, bare jeg finner ut hva jeg vil si om det. 

Sebastian vet hva han skal gjøre hvis Rannveig blir arg

Ka e du redd for?

 Se!  Et luftslott av dette vil jeg. Så kommer realisten inn. Det er minst fem års skolegang, jeg vet ikke om jeg klarer ett. Utdaning til en jobb som antageligvis ikke er tilgjengelig, eller som kuttes så fort det er pengeproblemer i kommunen. Å ende opp som pedleder i en barnehage etter en master ville vært fryktelig surt; studielån opp tha wazoo og watt nott. Vet ikke om jeg er egnet til å være terapaut heller. Er jeg musikalsk nok? Eller ender jeg bare opp med å stange hodet i veggen som sist? Tre år med førskolærerutdanning før jeg får gjøre det jeg egentlig vil? Litt vel ambisiøst for jenta som ikke klarer å holde seg i ro mer enn et år av gangen, selv når hun er sånn passe fornøyd. Leve på studielån? 

Jeg er redd for at det ikke skal gå denne gangen heller.

It's good enough for me

Hendene mine har blitt tørre og flisete. De rasper borti det meste, tenker at det blir en fryd når man skal begynne å ta på seg tynnstrømpebukser. "Ikke la hendene avsløre deg" står det med store bokstaver på forsiden av et eller annet moteblad. Videre i artikkelen kan jeg lese at du kan være så velstelt og striggla som du bare vil, hvis hendene dine ikke er fløyelsmyke og nymanikyrert er du ikke bra nok. Og kjæreste får du deg aldri.

Dessverre er det lite å gjøre med at sandkasse og vasking tærer på hendene. Jeg får trøste meg med at mormor sine hender var tørre og flisete de også. Og de hendene savner jeg enda.

Stygge ord og energimangel

Det kommer krypende til stadighet syns jeg. Den følelsen av å være så fryktelig sliten. Prøver å tenke at det er greit, men må si at jeg kjenner meg fryktelig maktesløs overfor den. Slapper litt av hvis jeg kan.

Igår satt jeg i sandkassa og ble påminnet hvor grusomt stygt ordet "skræv" er. Det er det ekleste ordet i hele verden tror jeg.Og det blir ikke noe finere på sørlandssialekt.

Det lösar seg,det gjør det alltid

Snart skal jeg på loppemarked å lete etter spisestoler. Men først skal jeg meddele at det løser seg.

1. Jeg søker jobb på Musehuset, og den nye pedlederen har lovet å gi meg tilbakemelding før 1.mai. Om jeg ikke får den er det helt okei, får jeg den er det juleaften og 1.mai på en og samme dag. Opp alle jordens bundne treller varer helt til påske.
2. Jeg kommer til å ha spisebord og stoler til 1.mai. Det kommer også til å finnes en sofa man kan sitte i. Dessuten har jeg endelig fått innført fredagsvask, så skittent kommer det heller ikke til å være.
3. Mamma overlevde operasjon og har kommet seg hjem igjen.
4. Strømbaksmellen er stor og stygg, men heldige meg har fast inntekt. Tur til Trøndelag blir nok en gang utsatt dog.
5. Here comes the sun; 15 deilige varmegrader i Tigerstaden idag.
   

Vil ikke være voksen..

..når man oppdager at det er en forskjell på 11000kwt på hva man har betalt og det man egentlig har brukt i strøm de siste to årene.
Da vil man helst være liten og tenke at dette kan mamman og pappan min fikse, og gå å legge seg og ikke tenke mer på det. Men det kan man ikke.

Vår og finanskrise på Grünerløkka

Det er vår! Sola skinner og meg og Mari har vært å drukket iskakao på kakaobaren. Den var så god at Mari måtte klappe litt og se rar ut.



Det er finanskrise også. Denne lappen dukket opp utenfor den grønne døra her en dag. "Har økonomien din gått i stå? Kom innom oss og betal oss et par tusen for å få høre akuratt det". Hvis ikke det er et godt tillbud så vet ikke jeg.

St. Lureplass

Ah.. Hjemme alene tid. Riktignok ikke mye, men kanskje så mye som en time. Jeg setter meg ned og tenker fornøyd at nå kan jeg høre på hva jeg vil. Den siste jazz cden jeg kjøpte foreksempel. Så jeg åpner Mediamonkey, min trofaste musikkspiller, og finner fram Atomic sin Happy New Ears!. Fornøyd og lykkelig logger jeg meg inn på bloggen og bestemmer meg for å skryte litt av denne fantastiske biten av ørehimmel, titter innom Mediamonkey for å få litt funfacts, og ender opp med å sitte igjen med et sjokk som nok kommer å sitte i ryggmargen et par dager. Happy New Ears! ble utgitt i 2005. Det vil si at det antageligvis er 4, minst 3 år siden sist jeg kjøpte en cd som inneholdt jazzmusikk på. Oh how the mighty has fallen..

Bestemmelsesvegring

Går da jeg åpnet facebook hadde denne mailen dumpet ned i inboksen min;

"heisann Rannveig!

Tenkte jeg bare skulle foretlle deg at det blir en ledig assistentstilling (på musehuset, red.anm.) til høsten.. ;)

Løp og søk!"

Og plutselig var det litt mer muligheter å velge mellom. Og en litt småskummel avgjørelse å ta..

I wanna be your dog

Man begynner å lure litt på hvilken verden man lever i når en så fantastisk t-skjorte finner veien til H&M sin outletbutikk.

Working hard, hardly working

Dagen går litt uten at jeg vet det. Mandag blir til fredag og jeg sitter med skjegget i jobbekassa. Assistenter er ikke så mye verdt, vi er forbruksvare. Man får ingen avisoppslag på høy andel dyktige assistenter. Og jeg begynner å tenke at kanskje skal jeg finne noe annet å gjøre med livet mitt.

Tyvlyttet

Jeg eier ikke manerer. For eksempel kan jeg fort ende opp med å høre på andre mennesker sine samtaler. Det er jo som kjent ganske ufint. Men fryktelig morsomt.

Idag da jeg var på vei hjem sto det tre menn og pratet på t-banen. Vet ikke helt om hva, det var ikke særlig intressant før en kvinne kom på på Nathionaltheatret. Hun strakte ut armen og følgende passiar forekommer:

Dame: Hei
Mann nr 1: (tar hånden til damen og rister den forsiktig) "Hei, eh (snur seg til mann nummer to og tre) dette er ekskona mi (snur seg til ekskona) dette er noen kolleger av meg"
(Mann nummer to og tre, en smule forvirret, hilser høflig og snur seg bort)

Argh!

Jeg gikk rundt og rundt i butikken. Kikket på kyllingen, kikket på kjøttet (kikket ikke på fisken, for det vil ikke min værre halvdel ha), kikket på grønnsakene, gikk tilbake til kyllingen igjen og tok runden en gang til. Men uansett hvor lenge jeg gikk rundt, uansett hvor hardt jeg stirret på grønnsakene, var hodet mitt helt blankt. Så jeg kapitulerte.

Hva er det til midag i dag? Bali kyllinggryte fra TORO.

Små barn, store gleder

Og prisen for teiteste duppedings man blir fryktelig glad av gåååååår tiiiiil:

KLAPPTELEFONEN!
(spredt applaus og oppgitte stønn fra salen)

Jupp. På lørdag fikk jeg meg endelig en klapptelefon. Helt gratis, på lån riktignok, men fyttirakkern så morro. Når den ringer, åpner jeg, også svarer den. Helt av seg selv. Og når jeg klapper igjen, legger den på. Om ikke det er lykke, er ingenting det.

Folk som går bedagelig oppover rulletrapper (og verdens beste iskrem)

Jeg skjønner folk som løper opp rulletrapper. De er sikkert for sen til toget sitt eller har en slem forfølger i hælene. Folk som bedagelig trasker opp rulletrapper derimot, har jeg verken symptai eller forståelse for.Først og fremst sinker de de som har faktisk har det travelt, for det andre går de glippe av opplevelsen av å flyte oppover. Og det er trist.

Noe som ikke trist i det hele tatt er is. Ben og Jerry er to veldi lure karer fra statene som fant ut at det går ann å putte kjeksdeigkuler i isen. Namnamnam. Overpriset, men akk så godt.

Bed, Bath and Beyond

Neida, har ikke flytta om på badet. Skulle tatt seg ut. Men overskrifta "vi har flytta om" høres alt for 30 år med samboer, stakittgjerde,volvo og 2,1 barn ut . Og for å være ærlig så har det vært litt for mye av det i det siste. Det begynner nesten å plage meg litt. Jeg er 21 år. Jeg bor sammen med kjæresten min, jeg drikker ikke, går ikke ut, har fast jobb, og en plan om å utdanne meg på deltid. Jeg kan faktisk ha det samme livet jeg, til jeg blir 60.

Men altså, tilbake til saken; se så fint! Nå er det faktisk plass til å sitte ved pianoet. Og åpne skapdøra.





Og så det er nevnt enda en gang; ja, vi har plass til besøk.

Til mine kjære søstre

Her er en ikkeblogg til dere to og svært få andre.. Den littærere kvaliteten vil til enhver tid være laber, men jeg skal ihvetfal skrive litt. Fint om dere ikke lenker hit.
Når jeg finner kabelen til Sebastian sitt kamera kommer det bilder av hvor fint det har blitt på soverommet etter at vi flyttet litt rundt. Men akuratt nå er jeg syk og hjemme alene og orker ikke å lete etter noen kabel i det hele tatt.