Stort lån, lita jente

Jeg må si at jeg ikke helt har hengt med på livet mitt den siste uka. Det har sprunget forbi meg, mens SuperRannveig har fiksa lån, elsket jobben sin, gitt bud, vaska leilighet, arrangert korsanger og dirigert/innstudert, og prøvd å være litt hyggelig med menneskene rundt seg.

Idag skal jeg prøve å få skrudd henne av igjen og se hva som skjer.

Drittdag

Igår

take 1

Står opp og kræsjer i dørkarmen. Håret mitt nekter å oppføre seg og klærne mine er grimstygge. Går ut av døra akuratt i tide, innser at jeg hadde glemt paraplyen. Inn igjen, hentet paraply, må løpe til bussen. Fredagsbarn og fredagsvoksne. Barn uten noen form for intimgrenser eller evne til å høre nei-jeg-vil-ikke-at-du-skal-rive-i-genseren-min. Genseren utvida. Korøving etter jobb. Tar bussen inn til byen, heldigvis sitteplass. Fredagskø opp i rompa, hopper av på Solli og tar trikken om Aker Brygge istedet. Får en melding ,ser på, legger mobil ned i veska igjen. Hopper av på Nybrua går opp og bestiller sushi. Skal sjekke klokka. Finner ingen mobil. Får ikke panikk. Liten mobil, stor veske, finner den når jeg kommer hjem. Finner den ikke når jeg kommer hjem.

Panikkrydder. Skifter til nattbukse. Det ringer på døra. Rekker ikke å spsie sushi. Setter i kjoløeskapet. Æsj. Drittdag.

take 2

Slipper inn hyggelige mennesker som heldigvis også er døslitne, og som kan ringe mobilen min. Den er avslått. Bra, så er dte ikke så stress å få sperra abonementet. Drikker kaffe. Varmer opp, synger. Blir fint. Veldig fint tror jeg. Syngedamer går. Jeg ser Funny Face. And once again Ladies and Gentlemen Audrey Hepburn saves thhe day!

Men fy for en drittdag.

Valgkamp gitt.

På fjesboka meddeler en viss del av min bekjenthetskrets at SV er best, ingen protest, og morra di også. Også blir det kvalitet i barnehagen hva enn det betyr. Dessuten blir det mindre kamelsvelging denne gangen. Kan jo ikke stemme på no slikt.
På Olaf Ryes plass står Rødt sin valgkampbod og forteller til alle og enhver at de skal gjøre det alt SV sier de vil gjøre (men ikke kommer til å gjøre). Det er de som er for folk flest sier de, og snakker så akademisk om det at da min kjære var innom skjønte han omtrent halvparten. Kan ikke stemme på no slikt heller.

Tror jeg kaster terning.

Nyttig info

Man trenger ikke bare å ha tilgang til internett, og tid, for å blogge. Må bør også ha et eller annet å skrive om.

Bloggorama!

Ja, nå blir det blogging folkens. Det er nemlig fryktelig trist å ha pause helt alene med seg selv. Men litt godt også. Slipper at hodet pumpes fullt av Se og Hør-pjatt ihvertfall.

Idag er vi den nette sum av ti barn. Høres ingenting ut, men tre er på innkjøring og resten er på prøve-seg-kjøret. Pause tiltrengt. Ellers vil jeg nok en gang rope høyt fra alle tretopper hvor fryktelig gald jeg er for å jobbe på musehuset igjen. Hurra!

Hjemlengsel

Da jeg var lita jente på overnattingsbesøk, hadde jeg det alltid veldig fint. Helt til jeg skulle legge meg, for da begynte jeg å kjenne en klomp. Og den klompen vokste og vokste til jeg ikke visste annen råd enn å be foreldrene til den jeg lå over til om å ringe hjem, så mamma eller pappa kunne hente meg. For i tillegg til å være fryktelig ubehagelig, gjorde klompen det helt umulig å legge seg ned på puta å lukke øynene. Da jeg var lita het den klompen hjemlengsel. De sa jeg ville vokse det av meg, og det gjorde jeg også.

Men ikveld idet jeg skule legge meg til å sove. Kjente jeg en klomp i magen som vokste og vokste til jeg ikke kunne lukke øynene mer. Veldig veldig rart.

Observasjoner fra andre etasje

To private sikkerhetsvakter, innleid av så-lenge-dop-ikke-selges-her-er-det-greit- gjengen. Et stykk Arbeiderpartibuss med bilde av Jens and the gang med trommer og diverse gitater. Et stykk frøken Fise som er så oppgitt over gjesterommet sitt at hun vurderer å kjøpe inn rosemalte duppedits og kalle det Jomfruburet.

Post første jobbdag post

Idag regner det. Plasker ned og plasker opp igjen fra asfalten. Jeg sitter inne med superundertøy og en alt for stor genser som en veldig fin kjæreste ikke klager på at jeg stjeler hele tiden, selv om han får et litt oppgitt uttrykk i ansiktet idet jeg kommer ut fra sovekottet med den på. Og jeg gleder meg til å gå på jobb imorgen.