flytta

http://kanskjekanskje.tumblr.com/

Dog days are over

Endelig kom regnet. Og jeg satt i sandkassa og laget sandslott akuratt som de vi lagde da vi var små. Med vollgrav og trapp. Gjennomvåt (oljetøy er ikke hva det en gang var) og fornøyd, med en litt for liten spade og tre veldig ivrige toåringer som trampet ned alt jeg prøvde å lage.

Torgunn har en egen evne til å finne musikk som jeg ender opp med å bli veldig glad i. Dette er en sånn (selv om dama lager tullette musikkvideoer).

En kjærlighetsærklæring

Til forkleinelse for menn på generell basis, og i ren forakt for utsagnet "gutter er så mye enklere å ha med å gjøre" (eller lignende).

Jeg liker kvinner best. Vi som har vokst opp med idealer vi aldri kan møte, men som ikke gir opp av den grunn (selv om det det tidvis kan være fristende). Som er klare over hver minste feil som finnes både på inn- og utsiden, men som likevel er ekte i alt . Som liker å bake (og gjerne utveksler oppskrifter over en kopp te) , men som ikke tror man må bli husmor av den grunn. Som lager den mest funky, mest sårbare, ærligste og tøffeste musikken (når jeg har kommet meg hjem skal jeg sannelig lage en spotifyliste). Som man kan ringe opp å si at alt er forferdelig, uten at man blir noe mindre verdt for det (selv om det man sliter med er peanøtter).Som bruker ord bevist og underfundig. Som har all sin tid fylt opp (og litt til) men likevel sender pakke i posten bare fordi det er koslig.Som tar fantastiske bilder. Som tar seg selv på alvor. Som er nerd i hjertet,men elsker sko fordetom.

Og som er ærlige. Den kvaliteten som populærkultur og folkesnakk liker å tilskrive menn, er ikke deres. Den er vår. For hver mann som er ærlig om hvem han er, fins det ti kvinner. Og av alle måter å være ærlig på, er det den som er den tøffeste.

Jeg gidder ikke nyansere det heller. Det finnes det nok idioter og kvinnehatere som gjør. Jeg liker dere folkens.

P.S: I tillegg til lenkene så finnes det jo andre like fine fantastiske kvinner/jenter, men de blogger jo ikke, og da blir det ingen link.

Og nå; noe helt annet

Er det en buksedress man skuer? Ja det er det. Behagelig er den også.Jeg har en stygg mistanke om at jeg på et eller annet tidspunkt har ærklært at ingen noen gang kommer til å se meg i en buksedress. Isåfall hadde det sine grunner. . For kledelig er den ikke. Dessverre tror jeg at komfort kommer til å vinne over forfengelighet i sommer.

Nedtur

Jeg har en ny lege. Han snakker fort og gjør ting fort. Han lytter på lungene min fra alle mulige vinkler. Deretter stopper han opp og ærklærer at jeg hverken har bronkitt, lungebetennelse eller noe lignende som kan generere antibiotika og en hurtig bedring.

Han skriver i journalen min, gir meg et raskt blikk og spør:

-Vet du hvordan et angstanfall kjennes ut?

To innlegg på en dag?

Det kan bare bety en ting: Jeg har tusen andre mer fornuftige ting å gjøre/tenke.

Jeg liker ikke når ukene fylles opp. Når ikke en eneste friettermiddag er i sikte, blir jeg panisk. Faktisk blir jeg så til de grader panisk, at hjernen min "lager" en fridag for meg. Den bare instiller seg på at på tirsdag skjer det ingenting. Da kan du gjøre ingenting og være teit i sofaen sammen med en boks läkerol og uanstendige mengder iskaffe.Dette klarer den helt fint, selv om både hjerne og undertegnede er fryktelig klar over at det er sameiestyremøte den kvelden, og at den eneste kaffen man egentlig burde tilbringe tid sammen med, er trakterkaffe hos naboen.

Saken er at jeg trenger min meningsløse tid. Den tida hvor jeg leser blogger, eller mest av alt, spiller tetris. Tetris er muligens det eneste som holder meg sånn stort sett på den riktige siden av gærenstreken. Tetris eller et annet, like enkelt, like dumt spill. Ta en pause fra mennesker.

Når jeg blir stor skal jeg bli misantrop. I mellomtiden kan jeg være tøff i trynet å si at menneskearten er slitsom. Bare legge til at det finnes jo unntak. Og i slengen innrømme at de som ikke er unntak også får en del sjanser hos undertegnede.

Igår klarte jeg det endelig. Jeg var på øvelse med oratoriekoret. Neste mandag skal jeg prøvesynge. urk og burgeliblerk, men dirigenten var så glad for at vi var under 40 at jeg satser på å ta det på sjarmen.

Forøvrig øver koret på Norges Eurytmiskole. Pek og Le. Det gjorde ihverfall vi.

Om du ikke vet hvorfor du skal peke og le, kan du først se på dette klippet:

Om du lurer på hva det er de gjør, kan jeg fortelle deg at de danser navnet sitt. Nå kan du peke og le.