søndag 27. juni 2010

En kjærlighetsærklæring

Til forkleinelse for menn på generell basis, og i ren forakt for utsagnet "gutter er så mye enklere å ha med å gjøre" (eller lignende).

Jeg liker kvinner best. Vi som har vokst opp med idealer vi aldri kan møte, men som ikke gir opp av den grunn (selv om det det tidvis kan være fristende). Som er klare over hver minste feil som finnes både på inn- og utsiden, men som likevel er ekte i alt . Som liker å bake (og gjerne utveksler oppskrifter over en kopp te) , men som ikke tror man må bli husmor av den grunn. Som lager den mest funky, mest sårbare, ærligste og tøffeste musikken (når jeg har kommet meg hjem skal jeg sannelig lage en spotifyliste). Som man kan ringe opp å si at alt er forferdelig, uten at man blir noe mindre verdt for det (selv om det man sliter med er peanøtter).Som bruker ord bevist og underfundig. Som har all sin tid fylt opp (og litt til) men likevel sender pakke i posten bare fordi det er koslig.Som tar fantastiske bilder. Som tar seg selv på alvor. Som er nerd i hjertet,men elsker sko fordetom.

Og som er ærlige. Den kvaliteten som populærkultur og folkesnakk liker å tilskrive menn, er ikke deres. Den er vår. For hver mann som er ærlig om hvem han er, fins det ti kvinner. Og av alle måter å være ærlig på, er det den som er den tøffeste.

Jeg gidder ikke nyansere det heller. Det finnes det nok idioter og kvinnehatere som gjør. Jeg liker dere folkens.

P.S: I tillegg til lenkene så finnes det jo andre like fine fantastiske kvinner/jenter, men de blogger jo ikke, og da blir det ingen link.

Ingen kommentarer: