Fine brukte ting

Idag tok vi oss sammen begge to, meg og Sebastain altså, og gikk ut på jakt etter skrivebord. Det fant vi ikke i det hele tatt. Det vi derimot fant var den typen gule glassfat som jeg har lett etter kjempelenge, og som jeg nesten begynte å tenkte at jeg måtte gi opp. Det var fint og moralen er selvfølgelig at man kan like godt slutte å lete, for da finner man faktisk det man vil ha.

Litt som med denne kjolen. Etter fire ukers venting var den endelig her. Hurra.

Massive Hodetelefoner

Når jeg går med øretelefoner vokser hodet mitt. Det blir veldig vanskelig å navigere, og helt umulig å forutse hva man kan ende opp med å kræsje i. Jeg hører en lyd som jeg nok ganske sikkert vil beskrive som et tock, og innser at det er meg selv som har slengt øra, og utstyret rundt den, rett inn i stanga på bussen.

Heter det egentlig hodetelefoner forresten? Eller heter det øretelefoner, eller høretelefoner? Alt høres riktig ut for min del. Som støgsuver og støvsuger. Eller piggsvin og pinnsvin.

Et flammende innlegg om tørrprat

Tørrprat er tingen. Idet man slår av kritikken til egne samtaler og poeng, blir man så fryktelig mye smartere . Vips; så har fingeren satt seg. Uten død og pine.

Og selv om man antageligvis har sagt det tusen ganger før, så er det faktisk et fryktelig godt poeng at det er kaldt for tiden.

Ikke snakk om himmelen, den slipper ikke inn

Jeg har en ganske distinkt følelse av at jeg har noe å gi. Noe å tillføre. Meningsløst og rart, men man har jo bare bursdag en gang i året. Jerntilskuddet har jo funket om ikke annet. Det er mer enn annet. Digg å ikke være sliten idet man våkner.