
Idag tok vi oss sammen begge to, meg og Sebastain altså, og gikk ut på jakt etter skrivebord. Det fant vi ikke i det hele tatt. Det vi derimot fant var den typen gule glassfat som jeg har lett etter kjempelenge, og som jeg nesten begynte å tenkte at jeg måtte gi opp. Det var fint og moralen er selvfølgelig at man kan like godt slutte å lete, for da finner man faktisk det man vil ha.
Litt som med denne kjolen. Etter fire ukers venting var den endelig her. Hurra.
1 kommentar:
Fiiiin kjloe. Snart kjæm felleskjøpkjolen å, må bærre sommel mæ te å kjøp trøkk-knappa først :-)
Legg inn en kommentar