..Ringte telefonautomaten på parkeringsplassen i det jeg gikk forbi. Et ring akuratt i det jeg passerte. Og hva gjorde jeg? Plukket jeg opp røret. Svarte jeg med sensuell stemme "God dag, har du tenkt å gjøre meg til superagent/amazonkvinne?", for det er jo det alle superagenter-in-waiting gjør. Neida. Jeg spaserte pent forbi jeg, og syntes hele opplegget var litt creepy. Veldig lite superagentaktig.
Idag ringte den ikke. Jeg tar det pent altså, tror ikke jeg heller ville giddet å prøve å ringe en femte gang. For å si det på godt norsk;
I blew it.
4 kommentarer:
Haha, filler'n. Du får ta med deg en sovepose og campe utenfor, så kanskje muligheten byr seg igjen?
Tror ikke det, som tidligere nevnt; hvem vil ha en tungnem/ sirompa superagent? Ikke jeg ihvertfall.
En gang, da jeg bodde på hybel i Skien, ringte telefonen i gågata omtrent i det øyeblikket jeg gikk forbi den. Jeg gikk forbi på andre sida av gata, men en annen dame, som ikke så spesielt superagentaktig ut, så vidt jeg kan huske, tok telefonen. Så kikka hun seg rundt og ropte "Elisabeth! Er det en Elisabeth her?" Jeg stavra meg fram og sa at jeg var en Elisabeth, og hun ga meg røret. Det var mammaen min.
Helt sant. Tror du meg ikke, så bare spør henne neste gang dere treffes.
Jeg hadde nemlig ikke min egen telefon på den tida. Da var det bare sosser som hadde mobiltelefon. Shit, jeg er gammal.
Legg inn en kommentar