Og prisen for teiteste duppedings man blir fryktelig glad av gåååååår tiiiiil:
KLAPPTELEFONEN!
(spredt applaus og oppgitte stønn fra salen)
Jupp. På lørdag fikk jeg meg endelig en klapptelefon. Helt gratis, på lån riktignok, men fyttirakkern så morro. Når den ringer, åpner jeg, også svarer den. Helt av seg selv. Og når jeg klapper igjen, legger den på. Om ikke det er lykke, er ingenting det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Kanskje vi kan høre hva du sier i telefonen å nå :-)
Respons positiv, plutselig og ut av det blå er det 100% mulig å ha en samtale med Rannveig over telefinen! Helt utrolig! Ja-a, slydru!
Legg inn en kommentar