Arbeidsmoral og andre bedritne opplegg

Influensaen vil ikke helt slippe taket kjenner jeg. For tredje dag på rad våkner jeg med hodepine, og formen holder seg på skranten pluss som den har gjort den siste uka. Men går på jobb gjør jeg selvfølgelig. For det kan jeg jo. Klarer å stå oppreist, klarer å passe barn. Har det ikke gøy, men det er okei. Som man før har observert, blir alle syke når en er syk. Ikke barna selvfølgelig, men voksne. Så må man ta inn vikar. Og selv om vikar er flink, er han gutt, og en av jentene våre tørr ikke å gå på do med gutter, og når det er to gutter og meg, antar jeg at hun tisser på seg mens jeg er på pause. Og vi er tom for enganshansker. Dessuten må jo noen gjøre de tingene styreren vanligvis gjør. Og den ene svensken har lagt igjen røyken sin hjemme idag og er skitsur. Sukk.