Eventyret om helga som ikke ble det den skulle bli, og hvor fint det kan være likevel

Det var en brå og trist blås-bort-dag i Gøteborg. vår heltinne hadde trosset ubehag og irriterende beinføring og var nå på vei ut for å glemme Paristuren som det ikke ble noe av. Men verden var nok en gang imot vår heltinne, på skattejakten dukket det til stadighet opp ubehageligheter. Teite TopShop.

Heldigvis visste vår heltinnes høyre hånd, tvillingsøster Magica, råd. Hun mikset sammen en medisin som skulle gjøre alt bedre. Ingredisense var merkelig, og noen ganske hemmelige (mulig at koffein spilte en stor rolle), men litt etter litt forandret stemningen seg fra sitron til mango, og smilet var atter tilbake på vår kjære heltinnes lepper.

Resten av tiden i Gøteborg ble et herlig kalas, med en kveld som det merkelig nok ikke finnes fotodokumentasjon på. Det er nok mest fordi vår heltinnes vertskap dro henne med til Gøteborgs mørke side; punkkonserter og forsteder. Men Levva livet ble spilt og dansing ble utført. Nuff said.

Neste dag vekket vår kjære heltinne huset vederstyggelig tidlig, noe både hun selv og hennes reisefølge angret bittert på resten av dagen, men kafefrokost retter på det meste (det var ihvertfall det var kjære heltinne sa til seg selv).

Og etter litt føltes det sant også. Særlig da en eldgammel kjenning stakk hodet sitt inn gjennom døra med blidt oppsyn og klarinett og kamera. Resten av dagen gikk med til å vandre rundt, spise is, ta båt og møte dagens helt:

Jokke. Som solgte skinnjakka si til vår overlykkelige heltinne. Moralen er selvfølgelig at fine folk er bedre enn fine steder.

Tøffe, blide, plystrende mennesker. Bedre blir det ikke.

Sånn kanskje bortsett fra når svensker snubler i internasjonaliseringa av språket sitt (vår heltinne kan opplyse om at kiss på svensk nemlig ikke i det hele tatt betyr kyss, men faktisk tiss.Haha.)