lørdag 6. mars 2010

Kan det virkelig være så enkelt?

Egentlig tenker, og tror jeg, at de problemene hodet mitt lager for meg er sånn som det tar tid og innsat for å ordne opp i. For å være helt ærlig vet jeg ikke helt om jeg tror at det kan fikses helt heller.

Men noen ganger virker det som at alt som skal til, er en spasertur i solskinnet.



3 kommentarer:

Marianne sa...

Eller en ekte klem fra noen som bryr seg. Eller å spise frokost på verandaen selv om det egentlig er ALT for kaldt, men sola skinner og jeg har ullteppe.

Anonym sa...

Like-button, haha. Facebook gjør meg lat, jeg klarer liksom ikke å tenke lengre enn hvor-er-like-button hen.

Rannveig sa...

Marianne; Du er fryktelig heldig som har en veranda syns jeg. Hva skiller en ekte klem fra en falsk en?

Torgunn: Ingenting vondt om latskap, jeg er en evig tillhenger, men syns faktisk det er hyggeligere med en kommentar. Mer personlig det syns jeg.